En vegg av lykke

Tagline bakside: 

En fengslende debutroman for deg som liker Eleanor Oliphant har det helt fint og Fleabag

Skarpt, besnærende mørkt og ømt om en kvinne på kanten. 

Martha Friel har akkurat fylt førti. En gang i tiden jobbet hun i Vogue og hadde tenkt å skrive bok. Nå produserer hun innhold til Internett. Hun pleide å bo en pied-à-terre i Paris. Nå bor hun i et inngjerdet nabolag i Oxford, den eneste der uten doktorgrad, baby eller begge, i et hus hun ikke kan fordra, men ikke klarer å reise fra. Det er hun imidlertid nødt til, nå som ektemannen Patrick, den typen ektemann som lager mat, organiserer bursdagsfester, elsker henne og aldri har ønsket annet enn å gjøre henne lykkelig, har flyttet ut. 

Det er nemlig noe galt med Martha, og det har det vært lenge. Da hun var sytten eksploderte en liten bombe inni hjernen hennes, og hun ble aldri den samme igjen. Men selv etter utallige legebesøk, endeløs terapi og alle mulige medisiner, vet hun fremdeles ikke hva som er galt. Hvorfor hun bruker en hel dag på å komme seg ut av sengen, eller frastøter seg både fremmede og nære og kjære med stygge slengbemerkninger.   

Og nå har hun ingen steder å dra til, bortsett fra barndomshjemmet, et bohemsk (slitent) hus i en romantisk (nedslitt) bydel i London. Her skal hun bo med moren, en litt viktig kunstner (som drikker) og faren, en berømt poet (selv om han ikke har utgitt noe), og prøve å overleve uten søsteren, hun som gjorde alt kaoset levelig, men som nå er for travel, eller lei, til å bry seg om Martha. 

Men kanskje, ved å begynne på nytt, kan Martha skrive en bedre avslutning for seg selv — og hun oppdager at hun faktisk ikke er helt ferdig.